Vi skulle på konferanse i Paro i Bhutan og var på vei med Drukair fra Kathmandu i Nepal til den internasjonale flyplassen i Paro. Bak oss satt det et amerikansk ektepar, de skulle på ferie i Bhutan. Det hadde de ventet på lenge, for Bhutan slipper bare inn et visst antall turister hvert år. Hvis en ikke har en invitasjon, må en stille seg i køen og vente på tur.
Utenfor flyvinduet ser vi mange av Himalayas fjelltopper stikke opp gjennom skydekket. Amerikaneren bak oss lener seg fram og spør om vi vet at innflygningen til Paro er en av de farligste i verden. Kanskje var det godt at vi ikke visste det! Dette har vi lest etterpå: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2079836/The-Himalayan-airport-dangerous-pilots-qualified-land-there.html#axzz2Jw8b0kW8
I løpet av flyturen som varte litt over en time, fikk vi servert en liten eske med to små sandwiches og et lite wienerbrød, begge deler smakte ferskt og godt, enkelt, men kanskje noe av den beste flymaten vi har fått!
Vi landet trygt på flyplassen i Paro, og ei uke seinere fløy vi like trygt tilbake til Kathmandu. Det var strålende solskinn og piloten gjorde oss oppmerksomme på Mount Everest på vår høyre side. Fantastisk!
Druk betyr forresten drage.
Matreise 